Kitty skrifar Aagot 1920

1920 – Kitty Johansen

Reydarf. 19/12-20

Min kjære Aagot!

Tak du, for brevet af 28/10!   – Vilde Arni og du kunne komme til os i julen – vi må savne mange i år – glæder mig ikke til julen – vi blir så få, – og måske endnu færre næste år, – hvis Arthur reiser.  Dette er vel livets gang – de unge flyver ud af reden, – de gamle sidder igjen, og får leve videre – på minderne.  Måske de unge – på sin flugt gjennem livet dumper ned i den gamle rede – kvidrer en stund, – til glæde for de gamle – og flyver bort igjen.  De gamle er da nogle minder rigere – de har fået ny næring – – de ligsom forynges for en tid.

Far – og alle dine sösken skriver, så du får vel höre „bynyt“. – Det er kleint med hjælp i denne travle tid, – og værre blir det – thi nytår reiser Björg (fra Vadí).  I morgen skal jeg stryge alle gardiner – også en hel del stivetöi, – har endnu efter at törke töi som har stået i vand i over 2 uger.  Ovne er upudsede – også – al bagning og pudsning – tör knapt tænke på disse dage med – siger og skriver – en – pige, som ikker er rask – og må spares for alt tungt.  Har i flere dage nu havt slemme smerter i venstre side (mit gamle onde) – smerterne er så voldsomme stundom – at de bogstavelig tager pusten fra mig – står da gjennem brystet og ud under skulderbladet – som en kniv.  Jeg pröver at lade som om intet var – men af og til kan jeg ikke lade være – må stönne ud og så ta fat igjen.

Gud give denne jul var vel over – man ser så mörkt når man orker så lidt, – det er kun viljen – var bare kræfterne i forhold til viljen, så man anderledes på mange mange ting.

Glædeligt, at dere er raske og har det godt, – håber der er blit en udvei med husplads for eder.  Synes dere ikke Valborg klaret sig fint?  Hun fortjente et godt resultat – for flittig har hun været og benyttet tiden vel.  Vil nu önske det er en bra plads hun har fået -.

Pappa har pr. telegraf beordret kr. 300 sendt til eder – fra Bergesen Stvgr.  Kr. 165 har du lagt ud for mig – resten får være til at ta til. Hvis du kunne skaffe mig en golfjakke til, som min, var det svært gjildt (pr. post).

Tænk – Sverre kommer heller ikke hjem til jul, – han er ikke så bra i knæ at han vil risikere det.  Er glad S. holder af at være på Eidar.  Gamle Beck döde den 28/11 – blev begravet på Holma den 9/12 –  Det var et stort fölge han fik, den næsten 84-årige.  Sender liden present fra Anna og Sigurjón i Bakkag.

Du har ikke meldt dig ud af Kvendfj. – hvorfor jeg har betalt kontingent, forelöbig kan du jo stå som medlem – ikke sandt?

En svigerinde af Arni – Sigtrygs kone, kom her med sin lille datter Oddný – på vei til og fra Vestmanö.  En pen kone, – syntes det var så så morsomt at se en deroppe fra – og höre lidt om Arnis mor.

Alt går her sin jevne gang – hver kaver med sit og tiden går utroligt fort.  Vinter har vi ikke havt för nu – bare mildt – uden sne – regn og blæseveir – umuligt at törke så meget som en nasduk, – men nu snör det – jule-veir. Ventet juletræ med et motorskib som skulle gå fra Kh. de förste dage af Dec. direkt hid, – men intet ses el höres, – så nu blir vist snydt – det blir den förste jul uden træ.  Kan vi bare alle få være raske – får vi være tilfreds – find os i det som i – meget andet – uundgåeligt.

Lev vel! Gud give eder en glad Jul! – og et i alle måder godt Nyttår!

Kjærlig hilsen fra eders altid heng. Mor

Sigga Tom lånte dig engang et påbegyndt pudevær – til at ta mönster af – som hun har rykket mig for – Hvor ligger det?  Presenten fra Anna & Sigurjon er 6 teskeer – kan ikke sende dem ved – denne leilighed.  D.S.

Sigríður Davíðsdóttir skrifar Aagot 1920

Bréf Sigríðar Davíðsdóttur til Aagotar

Ytribrekkum 18.febrúar 1920

Kæra dóttir mín.

Mína bestu þökk fyrir bréfið þitt síðast og frá í sumar – bréf þá sem jeg ekki hef verið svo myndarleg að sýna lit á að svara.  Mjer þykir vænt um brjefin þín og finst að þau stytti svo mikið fjarlægðina á milli okkar og jeg kynnast þjer svo í gegnum þau.  Þó jeg hafi hvorki sjeð þig nje fólkið þitt hafa nokkrir orðið til að segja mjer um þig síðan menn vissu að þú varst trúlofuð Árna mínum og allir getið þín að góðu og gleður það mig mikið, því þó allt sje gott, álit, menntun og auður, er þó best að manneskjan sje góð og þar best að búa.

Árni minn hefur skrifað mjer tvisvar í vetur, og heyri jeg að honum hálfleiðist, en þó hefur hann það all gott að sumu.  Veturinn líður fljótt og þá batnar það.  Óli minn skrifar mjer líka og lætur hann mikið vel af kennurunum og er það mikilsvert fyrir piltana og jeg vona að hann og þeir hafi gagn afþví að njóta kenslu hjá góðum mönnum.  Hann hefur sagt mjer að Sverrir bróðir þinn væri þar og hefur hann gaman að kynnast honum.

Mjer líður vel, er við heilsu eptir vonum, jeg er nú á áttunda árinu yfir sextugt og eru nú þessi ár með blíðu og stríðu sem þau hafa haft í för með sjer búin að gjöra mig að hálfgerðum vesaling. Jeg er að yfirvarpinu hjá sjálfri mjer og hefi nóg efni fyrir mig, svo er jeg tíma og tíma hjá börnunum til skipta eptir því sem mjer finst best henta og vilja þau öll bera mig á höndum.  Þau búa hjer þrjú, Sigtryggur á 4 börn, það elsta á fimmta ári og Guðmundur á Syðralóni  6, það elsta á níunda, svo ekki vantar blessuð börn, það er nú allt gott og blessað, þau eru öll heldur efnileg.  Það kemst alt vel af efnalega, en hjer gengur mjög illa að fá nokkra vinnumanneskju og kemur það sjer illa þar sem börnin eru.  

Jeg er nú búin að pára mikið og verður þú að taka viljann fyrir verkið.

Þú mátt vera viss um að mjer þykir vænt um þig ekki síður en hin börn og tengdabörn mín, þó þú sjert fjarlæg.

Vertu blessuð og sæl og líði þjer æfinlega sem best, þín mamma – Sigríður Davíðsdóttir